Svensk migrasjon gjennom seksti år
Hver onsdag i snart seksti år har en gruppe kvinner møttes i den svenske Margaretha-kyrkan for å prate, hygge seg og spise sammen. De eldste av dem har vært med siden de kom til det krigsherjede Oslo i 1945 for å leve sammen med den norske flyktningen de hadde møtt og forelsket seg i i hjemlandet. Sammen med Minner fra migrasjon skal de dokumentere sin historie.
Etnologen Andres Gustavsson holdt i fjor et foredrag om svensk innvadringshistorie til Norge. Han kunne fortelle at til toss for den omfattende migrasjonen som har vært mellom de to landene finnes det veldig få kilder som forteller noe om hvordan svenskene som har bosatt seg i Norge gjennom årene har opplevd migrasjonen og livet i det nye landet.
Dette bevisstgjorde kvinnngruppa om hvor mye viktig kunnskap og historie de sitter på og bestemte seg for å gjøre noe for å dokumentere det. Sammen med Minner fra migrasjon har de utarbeidet en spørreliste som kan brukes til intervjuer eller selvbiografiske opptegnelser. Bilder skal scannes og brev skal kopieres. Det hele skal samles i Oslo Byarkiv.
De eldste kvinnene har Ida Tolgensbakk allerede intervjuet. Hun forteller at mange i Norge tror at svensker fikk en ublid mottakelse av nordmenn i den første tiden etter krigen, men at kvinnene i denne gruppa tvert om forteller om en svært god mottakelse. Det var litt av et sjokk for mange av dem å komme til et fattigslig Oslo preget av stor bolignød, men at å komme inn i det norske samfunnet var en god opplevelse. På den tiden var det uansett overhodet ikke noen diskusjon om hvor et ektepar med to nasjonaliteter skulle bo. Kvinnen fulgte sin ektemann, slik var det bare, så da måtte man forsøke å gjøre sitt beste ut av situasjonen. Mange av kvinnene synes det er morsomt at så mange svensker har kommet til Oslo de siste årene, og menigheten har da også en mengde aktiviteter rettet mot den yngre garde.
Spørrelisten kan du lese her.
