Norske innvandreres biografier

 

Dang Van Ty kom til Norge fra Vietnam i 1968 som en gruppe med krigsskadde barn invitert til Sunnaas sykehus. I boka

 

Min barndom i Vietnam

(Dreyers forlag, 1982)

 

skildrer han med tekst og med egne xylografier livet fram til han forlot sitt hjemland, og noen blikk på den første tida i Norge.

 

 

 #

 

Bjarne Ytre-Arne skrev i 1986 boka

 

Det nye landet - 20 unge innvandrarar møter Noreg

(Samlaget)

 

Fra forordet:

Dette er ikkje ei bok om framande kulturar. Heller ikkje ein brannfakkel om rasisme. Det handlar om å vere ung, og om å få leve mellom to kulturar. Om hobbyar, heimlengt, hat og håp.

 

 

#

 

 

Tatjana V. Altermark kom fra Leningrad til Selfors i 1970, og ga i 1995 ut bok om sine opplevelser:

 

Borte bra, men hjemme best

(Eget forlag, Mo i Rana 1995)

 

 

#

 

 

Hadia Tajik har redigert en samling tekster av 13 unge med innvandrerbakgrunn:

 

Svart på hvitt

(Tiden, Oslo 2001)

 

Tekstene er svært varierte - noen er morsomme, andre kritiske. Hadia skriver selv i sin egen tekst om det å flytte fra hjembygda si, Bjørheimsbygd:

 

Det er mye jeg kommer til å savne når jeg flytter herfra. Fjellene som omfavnet oss, stillheten om kveldene - ja, selv den sterke lukten av hevd om våren. Jeg har grodd fast i bygda mi.

 

 

#

 

 

Lily Bandehy forteller om sitt liv som flyktning i boka

 

Jeg kommer fra Iran

(Kulturbro forlag, 2003)

 

 

Hun forteller om livet i Iran, om flukten og om møtet med Norge.

 

#

 

Abdullahi Mohamed Alason har skrevet boka

 

Flykt, min sønn - flykt!

(Hertervig forlag 2003)

 

 

 

Han forteller om hvordan han kom til Norge alene som 17-åring og skapte seg et nytt liv.

 

 

 

#

 

 

 

Stiftelsen Toten økomuseum og historielag har også bidratt med fortellinger om migranter til Norge. I

 

Årboka Totn 2004, kapittelet "Nye totninger med refleksjoner om migrasjon"

forteller Baswar Petterson, Sheneg Deghan, Sandra Jorge Hamnvik, Fatama Cosy Sankoh og Jason Steel om sitt møte med Norge og med lokalsamfunnet.

 

 

#

 

  

Journalisten Noman Mubashir har skrevet den humoristiske

 

 Mitt liv som Ola Noman

(Kagge forlag, 2004)

 

 

 

Boka er først og fremst humoristisk, men gir også et bilde av forfatterens oppvekst som norsk-pakistaner i Lørenskog på 70- og 80-tallet. Den byr på en del historieleksjoner, og noen interessante betraktinger rundt nordmenns, og særlig norske mediers, syn på pakistanere i de siste tiårene.

 

 

 

#

 

 

 

 

Berit Berg, Torunn Fladstad og Kirsten Lauritsen har sammen skrevet boka

 

Kvinneliv i eksil

(Gyldendal akademisk, 2006)

 

 

Boka er basert på samtaler med seks kvinner med flyktningbakgrunn, som alle har vært i Norge mellom 15 og 25 år, men som har svært ulike historier. Berit Berg sier selv om boka at 

 

Vi har vært opptatt av kronologien i livshistorien til disse kvinnene. Med det mener jeg at vi har sett på hele integreringsprosessen.

 

 

#

 

 

Sharam Alghasi, Katrine Fangen og Ivar Frønes har redigert boka

 

Mellom to kulturer

(Gyldendal akademisk, Oslo 2006)

 

 

Boka består av reflekterte essays fra tolv innvandrere i Norge, om "bestrebelser på å forstå kodene og komme inn i det norske samfunn". etterordet er av Thomas Hylland Eriksen, som skriver om bidragsyterne at de

 

stenger seg ikke inne i et hermetisk, antitetisk univers der det er dem som har definisjonsmakten, noe som ville ha vært forståelig, men trist. De tar i stedet opp kampen og gjør dermed Norge til et litt bedre sted å leve, et land med litt fler ansikter og litt andre samtaler enn dem vi norskinger hadde klart å finne på selv. De er en bro til verdener som de fleste aldri ville ha fått høre om. Fremtiden tilhører deres barn.

 

 

#

 

 

Sarita Skagnes har i samarbeid med Lene Wikander skrevet

 

Bare en datter

(Gyldendal, Oslo 2007)

 

Det er en brutal fortelling om en sikh fra Punjab som blir hentet til Norge av familien sin som 16-åring. Hun skriver blant annet:

 

Da jeg kom til verden, var det som Satwant Kaur av Shimbe kaste: en datter som skulle drepes.

 

 

#

 

 

Antirasistisk senter har gitt ut mange tekster der innvandrerungdom får slippe til orde. Et eksempel er heftet

 

Finn Ola Nordmann. En hjelp til alle som fortsatt ikke har oppdaget de norske fargene

(Agenda X 2007)

 

Blant annet skriver Rim Ghebremariam:

 

Ja, Vi Elsker dette landet, hvor viddene er spisse og fjesene hyggelig varme / Hvor jeg går ned gaten / Og normannen spør hvor mye jeg vil ha / Ja, hvor normannen blendet av refleksjonen av den mørke huden min ønsker å vite hvor mye jeg koster /

 

 

# 

 

 

Aslam Ahsan har i samarbeid med med Inge Grøsland skrevet boka

 

Regnbønnen: et liv i kontraster

(Andresen og Butenschøn, Oslo 2007) 

 

 

 

Den fokuserer mye på Ahsans oppvekst i Pakistan, men forteller også om den aller første tida i Norge. Til Dagbladet uttalte Ahsan i 2007 at

 

- Jeg tror det er vanskeligere å bli integrert i dag, da det norske samfunn oppleves mye mer lukket for de nye landsmennene. Integrasjon er kontakt. Da jeg kom til Norge måtte jeg forholde meg til nordmenn hele tida og jeg hadde bare norske nettverk rundt meg. De ga meg enormt støtte og hjelp i overgangsfasen. Slik fikk jeg hele tiden fordommene mine konfrontert og korrigert. Og jeg måtte lære meg norske verdier.

 

 

 

#

 

 

 

Abid Q Raja har skrevet boka

 

Talsmann

(Aschehoug, Oslo 2008)

 

 

I hans egne ord:

 

Samtidig som jeg har tatt ansvaret som talsmann, har jeg verken kunnet eller villet la meg styre blindt av dem jeg er talerør for. Jeg lever flere timer av livet mitt dypt inne i det helnorske enn de fleste andre med min bakgrunn. Noen få hvisker kanskje om kokosnøtten - brun utenpå og hvit inni. Andre skumler vel om fundamentalisten som taler med to tunger. Hvordan kan jeg sikkert vite hvor integreringen slutter og assimilasjonen starter? Nei, jeg vet ikke akkurat hvor den grensen går.

 

# 

 

 

Afshan Rafiq har sammen med Bente Bakken skrevet boka

 

Utfordringer og muligheter

(Cappellen Damm, Oslo 2008)

 

 

Boka innledes med:

 

Jeg har fra ganske ung alder vært politisk engasjert det begynte med at jeg så morfaren min drive valgkamp i Pakistan på begynnelsen av åttitalet, og fortsatte med mamma og pappas diskusjoner om de berømmelige "Gro og Kåre"-debattene.

 

 

#

 

 Varazdat Grigoryan skrev i 2008 boka

 

Norge gjennom våre solbriller

 

(Ararat forlag)

 

Den består av tekster fra over 100 forskjellige innvandrere fra rundt 40 ulike land. Vaskeseddelen reklamerer:

Et armensk ordtak sier: Hvis du vil vite mer om deg selv, se på deg selv med andres briller". Vi innvandrere har en unik mulighet til å vise Norge og nordmenn på en mildt sagt litt annerledes måte.

 

 

#